Hvordan spare penger i matbutikken
De aller fleste i Norge synes at den månedlige utgiftsposten til mat og dagligvarer er altfor høy, og mange sliter med å få endene til å møtes i slutten av hver måned. Det finnes imidlertid en rekke gode tips og smarte valg for å redusere utgiftene til mat, og nedenfor kan du lese mer om hver enkelt av dem.
Lag matbudsjett
Start med å få oversikt over hvor mye du faktisk bruker i dagligvarebutikken i løpet av en måned. Ta vare på alle kvitteringer og summer opp. Da ser du enkelt hvor mye penger du har brukt.
Fører du opp en mer detaljert oversikt over dine handlevaner, f.eks. frukt og grønt, godteri, brød, kjøttvarer – vil du få en god pekepinn på hva du bruker mest penger på. Det er også i denne oversikten du ser hvor du kan kutte kostnadene til mat og dagligvarer. Har du f.eks. høye utgifter til godteri i løpet av en måned, kan du bestemme deg for å halvere utgiftssummen. Ønsker du å stramme inn hele matbudsjettet, er dette også mulig – om du setter deg realistiske mål.
Går du inn på nettsiden til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO), så kan du lese mer om referansebudsjett – som gir deg en oversikt over et rimelig familiebudsjett. Budsjettet tar utgangspunkt i månedlig utgifter for husholdninger i Norge, og oppjusteres hvert år. Her finnes også en budsjettkalkulator, som er et nyttig verktøy å bruke for de fleste som ønsker å leve nøkternt.
Ved å lage et matbudsjett, så blir utgiftene til dagligvarer mye mer oversiktlig. Det viktigste er at man lager en plan over hvor mye man skal bruke på mat og husholdningsartikler hver måned. I tillegg må man ha viljestyrke til å holde seg til planen.
Belønningen får man når en ser at man klarer å redusere utgiftene til mat, og opplever at lønnen varer mye lenger enn tidligere. Man slipper dermed å bekymre seg for å være blakk før neste månedslønn kommer inn på konto.
Gjør storhandel en dag i uken
Undersøkelser viser at jo oftere man går inn i en matbutikk, jo mer kjøper man. Mange handler på impuls mens de er i butikken, og da kjøper man raskt mye mer enn det man egentlig trenger. Impulshandling kan utgjøre store pengesummer i løpet av et år.
Et godt råd er å lage en innkjøpsliste for en hel uke av gangen. Da slipper man å småhandle hver eneste dag. Finn gode middagsretter på nett eller i kokebok, og skriv opp alt man trenger av ingredienser for hele uken. Husk også å handle inn nødvendige husholdningsartikler som såpe, shampoo, toalettruller mm. for hele uken eller måneden.
Det kan også være lurt å huske på at man ikke bør gå sulten til butikken. Da er det lettere å falle for fristelsen til å kjøpe snacks på impuls.
Se etter billigvarer
Mange dagligvarebutikker har lavprismerker på et stort antall varer. Velger man f.eks. First Price eller X-tra får man varer og husholdningsartikler til en mye lavere pris enn om man velger kjente merkevarer.
De største merkene bruker mye penger på innbydende og fargerik reklame, og det må man som kunde betale ekstra for. Lavprismerkene har en nøktern og litt kjedelig innpakning, men kvaliteten på innholdet er like godt.
Kjøp varer på tilbud
Et annet tips er å lese kundeaviser og reklameblader fra matbutikkene man bruker å handle hos. Her kan man finne aktuelle og gode tilbud, som gjør at man kan spare mye på ukeshandelen.
Bak brød selv
Det høres kanskje litt omfattende ut, men å bake brødet selv er et godt tips for å redusere utgiftene til dagligvarer. Å kjøpe ingredienser som mel, gjær, melk osv. er mye billigere enn å kjøpe ferdiglaget brød. En storfamilie kan spare flere tusen kroner i året på å bake brødet selv.
Ikke kast god mat
God og holdbar mat som ikke spises opp en dag, kan med fordel brukes til dagen etterpå. Å lage restemiddag en dag i uken er en god idè når man vil spare penger. Det snakkes mye om i media at folk kaster altfor mye mat, så her bør man bli mer bevisst.
Se etter frossenvarer istedenfor fersk mat
Ferske matvarer er dyrere enn frosne, og her er det også mulig å spare mange kroner i løpet av en måned. Kjøper man frosne grønnsaker f.eks. inneholder de like mye vitaminer og mineraler som de ferske grønnsakene.
Bruk medlemskortet ditt flittig
Er du medlem av Trumf eller Coop? Da er det smartest å benytte medlemskortene så ofte som mulig når du handler mat. Ta jevnlig en kikk i medlemsbladene også, slik at du ikke går glipp av de beste tilbudene.
Ta med handlenett
Ved å benytte medbrakt handlenett istedenfor å kjøpe plastposer i butikken, sparer man mange kroner over tid. I tillegg er det miljøvennlig.
Unngå ferdigmat
Prisen på ferdiglaget mat er gjerne 30 – 100% dyrere å kjøpe enn om du skulle lage maten selv. Skal man spare penger på mat bør man derfor unngå å kjøpe dette. I tillegg smaker hjemmelaget mat bedre, og er dessuten mer miljøvennlig.
Ta med niste til jobben
Kjøper du mat og drikke på jobben i kantina? Her er det også mye penger å spare ved å smøre med deg niste hjemmefra, og eventuelt ta med kaffe på termos.
Velg vann som drikke
Kjøper du brus, saft eller annen leskedrikk i hverdagen? Ved å velge å drikke vann istedenfor kan man spare mange kroner i løpet av en måned. Det er dessuten mye sunnere å drikke vann enn sukkerholdige leskedrikker.
Er du gammel nok, så har du lov. Dette gjelder også i lånebransjen. I norsk lov heter det at man må minst være av myndig alder for å handle på kreditt. Loven gjelder følgelig også for å ta opp lån. Allikevel kan det være noe vanskelig å få lån som 18-åring, ettersom de fleste banker har hevet denne aldersgrensen ytterligere. I enkelte banker må man faktisk være minst 25 år gammel for å få et forbrukslån.
I mange banker er det et krav om at man må være norsk statsborger for å få låne. Dette gjelder også i de fleste banker i utlandet – man skal som nordmann på gjennomreise slite med å få innvilget en lånesøknad i et annet land. Dog finnes det unntak fra regelen, som hvis man har bodd på norsk adresse over en lengre sammenhengende periode. Eller at man har en arbeidsgiver i Norge og betaler skatt.
Det kan være mange grunner til at man får avslag på søknaden når man søker om forbrukslån i Norge. Akkurat hvorfor man får avslag får man sjeldent beskjed om heller. Banken gjør en totalvurdering basert på en kredittscore, og det kan derfor være flere faktorer som påvirker dette. Vanlige grunner til avslag er dog:
Selskapet samarbeider med mer enn 15 av de største tilbyderne av forbrukslån i Norge, inkludert yA Bank, Komplett Bank, Bank Norwegian og DNB. I praksis foregår låneprosessen ved at du sender en lånesøknad til Finansa. De går over søknaden og basert på informasjonen du har oppgitt, sender de søknaden videre til de bankene de mener vil egne seg best for akkurat deg og din situasjon. Du vil automatisk få lånetilbud direkte fra bankene søknaden din ble sendt til, og du kan i ro og mak velge det tilbudet du liker best.
Finansa kan formidle billån via finansieringsselskapet AS Financiering, med en nominell rente fra 3,85%, dog med krav om sikkerhet i kjøretøyet og at du som minimum har kaskoforsikring på bilen. Gebyrene på billånet er relativt høye. Etableringsgebyret er på 2.250kr og i tillegg tilkommer det et tinglysningsgebyr, siden det må tas pant i bilen, på 1.473kr. Det månedlige termingebyret er på 95kr.
Finansa tilbyr en egen utgiftsforsikring som ikke er knyttet mot noe lån. Forsikringen gir deg rett og slett et fast månedlig beløp utbetalt, som du kan bruke til hva du vil, i tilfeller der du mister hele eller deler av din inntekt. Inntektstapet må komme som følge av sykemelding, permittering eller ufrivillig tap av arbeide. At du på eget initiativ sier opp jobben din, gir ikke rett til utbetaling fra forsikringen.
Hvis oppusingsprosjektet ditt er av en mindre skala og kapitalbehovet ikke er så stort, kan det i mange tilfeller være både enklere og rimeligere å benytte et kredittkort fremfor et forbrukslån.
Når først du har valgt hvordan du skal finansiere oppusingsprosjektet ditt, bør du sammenligne flere lån for å finne det som blir rimeligst for nettopp deg. Renten på forbrukslån fastsettes individuelt ut fra låntakers økonomiske situasjon. Det er derfor viktig å be om tilbud på flere lån, slik at du får et bredt sammenligningsgrunnlag, før du velger hvilken bank du ønsker å låne penger fra. Selv en renteforskjell på bare 1%, kan utgjøre en betydelig forskjell i den totale kostnaden på lånet, spesielt når vi snakker store forbrukslån med en relativt lang løpetid.